Jeg lager gjerne en skisse både av bordet og kuverten. Når beslutningen er tatt skriver jeg en liste over alt som trengs: antall glass, tallerkener, bestikk, vaser, lysestaker og duker.Bildet til venstre er fra datterens og svigersønnens bryllup i 2012. Det ble tidlig bestemt at bordet skulle være helhvitt.
Duker av stoff eller papir? Jeg har samlet stoffduker gjennom mange år og bruker alltid stoff. De pene papirdukene er relativt dyre og det finnes stoffduker (Jysk) til omtrent samme pris.
Servietter av stoff eller papir? Jeg har masse stoffservietter, men bruker likevel nesten alltid papir. Da kan jeg velge en farge eller mønster som passer til blomster og lys. Til bryllupet på låven leide vi store stoffservietter. Sammen med hvite linduker ga det bordet er eksklusivt preg og en flott kontrast til den røffe låven. Vi valgte en serviettbretting som kunne oppbevares ferdig brettet. Da går det raskt å sette serviettene på bordet. Her kan du se bilder av hvordan den brettes og her er en brettefilm: DUNI
Å legge på dukene.
Når jeg skal dekke et veldig langt bord så fordeler jeg dukene på bordet. Så trekker jeg dukene ut langsetter slik at jeg får oversikt over lengdene. Jeg beregner at dukene skal overlappe med ca 25-30 cm. Fordi mine duker har veldig forskjellig lengde så hender det jeg flytter på noen duker for å få det til å bedre opp.
Det er viktig at midtbretten på duken er nøyaktig på midten av bordet.
Den øverste halvparten av duken trekkes mot kanten av bordet. Glatt ut. Dette er selvsagt enklere å få til om man er to, men det er ikke noe problem alene heller.
Trekk så ut den underste bretten av duken.
Glatt duken ut.
Pass på at den neste duken overlapper og gjør samme operasjon på nytt.
Da er bordet klart for servise og pynt.
Det er mye enklere å planlegge en borddekking og faktisk dekke bordet hvis man er klar over noen regler.
Det bør beregnes 60 cm til hver plasser eller kuvert. Det er mulig å klare seg med litt mindre, men det er ikke hyggelig hvis det blir for trangt.
Bestikket skal legges slik at det brukes fra ytterst og innover mot tallerken. Glassene står på høyre side og gjerne i en bue langs dekketallerken med det laveste glasset mest mot høyre. Dessertbestikket legges langs toppen av dekketallerken.
På bildet til venstre er det dekket med spiseskje til suppe, med kniv og gaffel til en mellomrett, kniv og gaffel til hovedretten og dessertskje og gaffel til dessert. Jeg dekker alltid med dessertgaffel hvis det er dessert som kanskje må støttes litt. Det er altså ikke for å gi en valgmulighet for gjesten, men meningen at man skal bruke begge deler. Glass for rødvin, hvitvin og vann.
Som nevnt tidligere så lager jeg gjerne en skisse av bordet med lys og pynt for å få en oversikt over det som trengs. Jeg synes det er viktig at bordet ser pyntet ut. Så når jeg dekker i spisestua så setter jeg enten blomster eller lys mellom hver plass, mens på låven setter jeg minst mellom annen hver plass. Det er viktig at blomstene ikke er så høye at folk ikke ser hverandre.
Våre bord på låven er bare 80 cm brede. Fordelen med såpass smale bord er at kontakten mellom gjestene blir bedre enn om bordet hadde vært 120 - 150 cm bredt som gjerne runde bord er.
Ulempen med smale bord er at det kan bli litt trangt. Med store dekketallerkener og tre glass til hver kuvert ble det lite plass til lys og blomster. Jeg utnytter derfor det lille området som skapes i hjørnet mellom fire kuverter.
Se filmen der jeg dekker et bord i spisestua
Annet på bordet. I tillegg til duk, servietter, lys, blomster og dekketøy er det i store selskaper vanlig med bordkort og sanghefter. Se eksempler i Rød tråd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar